Samtale på benk (2022), OpenArt, Örebro

I tegnspråkskulpturene Samtale på benk (2020 og 2022) skimtes henders frosne bevegelser. Skulpturene ble produsert ved å snakke norsk tegnspråk (tegne med hendene) ned i bøtter med våt leire, og slik skape negative støpeformer som fyltes med gips. Ordenes spontane form er forbi, og et ikke-lesbart avtrykk av setninger på tegnspråk står tilbake.

Samtale på benk ble sist vist under OpenArt i Örebro, den byen i Sverige med flest døve ift. innbyggertall. Seks skulpturer ble plassert parvis på benker i Örebro sentrum. Skulpturene var basert på samtaler på tegnspråk som hadde funnet sted på disse benkene. Ofte kan man huske en bestemt plass der man har hatt en bestemt samtale. Kanskje var det med en viktig person, eller kanskje var selve samtalen viktig. De enkelte ordene som ble sagt forsvinner gjerne fra minnet, mens den ytre formen av dem eksisterer i lang tid. På samme måte slites skulpturene sakte med sikkert ned mens tiden går, til det til slutt kun gjenstår en flekk med gips, et «noe» som var på denne benken en gang i tiden.

                                                 Foto: Sofie Isaksson

Form For Fortelling (2020), Galleri BOA

Utstillingstekst:

I utstillingen Form For Fortelling, fordyper Bruland seg i det flyktige og spontane ved språket. De ikke-nedskrevne ordene beveger seg blant de alltid tilstedeværende bakgrunnslydene. Sammen danner de nye, sammensatte språkbilder sekund etter sekund. Ordene kan både formidles på talespråk og tegnspråk. De kan snakkes, ropes og synges. Bruland undersøker måter å «fange» ordene, holde dem fast og omforme dem til objekter.

I Form For Fortelling presenteres tekstilarbeider, skulpturer og lydverk. Tittelen på hvert arbeid hinter om hvilket øyeblikk som har blitt omformet. I tegnspråkskulpturene skimtes henders frosne bevegelser. Skulpturene er produsert ved å snakke (tegne med hendene) i bøtter med våt leire, og slik skape negative støpeformer som fyltes med gips. Ordenes spontane form er forbi, og kun avtrykkene står tilbake. Slike flyktige, kommunikative øyeblikk ser vi også avtrykk av i tekstilarbeidene i utstillingen. Her er stemmer og samtaler overført fra et auditivt til et visuelt uttrykk, presentert via kunstig pels. Materialets taktilitet refererer til stemmens startpunkt: kroppen.

Tekstilverkenes motiv er laget med fargeteknikken batikk, i tillegg til tegning med tusj og påsydde tråder. I løpet av fargeprosessen presser fargepigmentene seg frem i stoffet på lignende måte som lydbølger gjør i lufta. Tusjstrekene og de påsydde trådene viser til de mer enkeltstående lydene stemmen produserer, mens bakgrunnens mønster er et bilde på den alltid summende, underliggende lyden stemmen skjærer ut fra.

Bakgrunnslyd representeres også av de to lydverkene i utstillingen. Lydverket i gangen gjengir et lydbilde med ekko, utydelige stemmer og pipende gummisåler: lyder som kan høre hjemme i større saler med egenartet akustikk. Lydverket i galleriets innerste rom presenteres sammen med et større tekstilarbeid. Arbeidene viser til en konsertopplevelse, med vokale- og instrumentale toner som er abstrahert. Lydverket renner ut fra rommet, legger seg som et teppe over hele utstillingen og knytter den sammen til en enhet.

Foto: Adrian Bugge

Voicing (2018), Galleri Blunk

Foto: Inga Skålnes

Foto: Istvan Virag

                                         TVen (2014)